TRIVSEL OG PRODUKTIVITET I FILOSOFISK PERSPEKTIV

Publisert: 14-01-2011

Her vil jeg ta opp 6  grunnleggende begreper som til sammen utgjør et viktig bakteppe for forståelsen av  moderne uttrykk som jobbtilfredshet,  forpliktende organisasjonsengasjement, prestasjon, mestringsopplevelse og flyt, og for sammenhenger disse har med produktivitet i arbeidslivet.

Et fellesbegrep for slike positive dimensjoner i arbeidsopplevelsen er arbeidsglede eller jobblykke. Begrepet lykke har vært svært mye diskutert innen mange fag og filosofiske skoleretninger i århundrer, for ikke å si tusner. Bak både disse diskusjonene og de moderne organisasjonspsykologiske begrepene jeg nettop nevnte ligger noen klassiske forklaringer på hva lykke er og hvordan den kan oppnås:

1)     Hedonisme I dag er det særlig den engelske filosofen, sosialøkonomen og statsviteren John Stuart Mill som forbindes med dette. Han levde fra 1806 til 1873. Mill mente at lykke er å oppnå behag og unngå ubehag og smerte, og at lykke i prinsippet er oppnåelig for alle. Etikkens grunnprinsipp er størst mulig lykke for flest mulig. Dette er bakgrunnen for den retning innen økonomi og økonomisk politikk som kalles utilitarisme. Det er verd å merke seg at Mill også mente at det er bedre å være en misfornøyd Sokrates enn en tilfreds narr. Gir man ham rett betyr det at lykke har både et kvalitativt og et kvantitativt aspekt og at utilitarismen slik den har utviklet seg med vekt på det kvantitative, ikke er tilstrekkelig for å oppnå lykke.Nyere undersøkelser viser at opplevelse av behag alene ikke slår positivt ut på produktivitet. Men det har lenge vært klart at opplevelsen av ubehag og smerte slår klart negativt ut i de fleste tilfeller, og særlig over tid. Praktisk utilitaristisk politikk tok da også etter hvert dette som utgangspunkt: Å unngå smerte og ubehag for flest mulig. Men dette oppfyller neppe Mills etiske grunnprinsipp, ei heller både kvalitative og kvantitative aspekter ved lykke. 

2)     Eudaimonisme. Epikur og Aristoteles er opphav til dette begrepet. Aristoteles mente at lykke oppnås gjennom engasjement, handling, utfoldelse, vennskap og samvær med andre. Han hevdet videre at lykke ikke er oppnåelig for alle og at for eksempel kvinner og barn neppe kan oppnå det. Men det var tross alt i et samfunn ca. 2350 år før vårt at Aristoteles hevdet dette. La meg forresten nevne at først ca. 2200 år senere var Mill en pioner i arbeidet med å bedre kvinners situasjon i samfunnet. Og bare ca. 100 år før dette hadde Rousseau revolusjonert vårt syn på barnet og dets situasjon i sitt berømte hovedverk om Emile. Dette gir unektelig et visst perspektiv på hvem som historisk har hatt definisjonsmakt og kontroll over premissdannelsen for begrepene lykke og produktivitet nesten helt frem til vår tid. Det bør vi ikke helt glemme i alt vårt moderne strev for å kartlegge forutsetningene for både trivsel og produktivitet i samfunnet.Vel, moderne forskning viser i alle fall at engasjement, handling og utfoldelse slår positivt ut på produktivitet uansett kjønn og alder. Videre finnes det belegg for at høy produktivitet kan skape trivsel når folk ser sammenhengen mellom egen mestring, felles innsats og produktivitet, forutsatt at innsatsen ikke presses utover smertegrensen over tid, for da rakner både trivsel og produktivitet. Moderne forskning viser også at indre motiverte mennesker ofte er mer engasjert og utfolder seg ofte mer aktivt enne andre, derfor har indre motivasjon en klar indirekte effekt på produktivitet. Det er interessant å merke seg dette i en tid da stimulering av ytre motivasjon på bekostning av, ja til og med til skade for indre motivasjon, brer om seg i samfunns- og arbeidsliv.

Et nyere begrep beslektet med lykke, som brukes mye innen idrett, men som også er på vei inn i arbeidslivet, er flyt. Jeg vil legge til at flyt også kan oppleves meget sterkt i tilknytning til musikkutøvelse og annen kunstnerisk utfoldelse. Vi mangler ennå tilstrekkelig konsise begreper til å kunne forstå, analysere og klassifisere flytopplevelsen, men den kan beskrives som en ekstrem, ofte kortvarig lykkefølelse: ”a peak experience”. Trolig har den elementer av både hedonia og eudaimonia. I alle fall kan den ha med prestasjon, mestring og mestringsopplevelse å gjøre, og dermed også med produktivitet.

3)     Egosentrisitet: Selvopptatthet, å være seg selv nok, oportunisme og oportunistisk atferd. Hedonia i utpreget grad hevdes å medføre dette. I slike fall er  jo hedonia en mer enn tvilsom vei til lykke, ja en ren avsporing vil jeg si.

4)     Narsissisme: Selvkjærlighet, ekstrem selvopptatthet. Begrepet er hentet fra det greske sagnet om den vakre Narkissos, som ble forelsket i sitt eget speilbilde. I psykologien betegner narsissisme en fiksering og tilbakevending til barnets tidlige utviklingstrinn hvor det ennå ikke har utviklet evnen til å se verdien av sin omverden og det selv oppfattes som kilden til all lystopplevelse. Innen ledelsesforskning er narsissisme omfattet med økende interesse som en av de mest utbredte kilder til  dysfunksjonell ledelse. Det gjelder både kvinner og menn. 

5)     Altruisme: Uselviskhet, uselvisk atferd, å være opptatt av andres og fellesskapets ve og vel, like mye eller mer enn av sitt eget. Eudaimonia har elementer i seg som kan disponere for dette. Dermed kan Eudaimonia være synergiskapende og underbygge produktivitet i arbeidslivet. Men Eudaimonia kan også innebære egosentrisitet og narsissisme. Oportunistisk og selvnytende engasjement, handling og utfoldelse er kontraproduktivt i arbeidslivet som i de fleste andre sosiale sammenhenger. Det er også viktig å være klar over at altruisme ikke er det samme som selvutslettelse, som jo også er en ytterst tvilsom vei til lykke.

6)     Etikk: Dette begrepet er omfattende og komplisert, og jeg skal ikke gå nærmere inn på det her enn jeg allerede har gjort. Men viktige deler av det kan forstås som streben etter balanse i og mellom eudaimonia og hedonia. Yte og nyte som grunnlag for menneskelig lykke.  Og her er egosentrisitet, narsissisme og altruisme nødvendige tilleggsdimensjoner for forståelsen. Alle  begrepene som er omtalt foran er erkjent å ha mye med produktivitet å gjøre, og innsatsen for mer presis begrepsdannelse, analyse og forskning på dem er for tiden økende. Følgelig er også etikk i høy grad analyse- og forskningsverdig i produktivitetssammenheng. Et visst kjønnsperspektiv er det nok også klokt å ha med seg videre i alt dette. Hedonia, eudaimonia og flytopplevelser i samvær mellom kvinner, menn og barn kan for eksempel neppe avskrives som irrelevant for produktiviteten i et moderne samfunn.                                                                                                                      3/3-10 Knut Wollebæk

Ilko  © 2015